Det svenske ostindiske kompani

Ostindiska huset i Göteborg. På frisen under taket står: *Byggnaden restes år 1762 af Ostindiska Kompt. Göteborgs Museum omdanade densamma år 1895 för sina samlingar.* **Ostindiska huset** ligger i Norra Hamngatan i Göteborg. Huset ble oppført 1762 av *Det svenske Ostindiska kompaniet*.

Det svenske ostindiske kompani (svensk: Svenska Ostindiska Companiet) ble stiftet i Göteborg 14. juni 1731. Formålet var handel med Sørøst-Asia, spesielt med Kina. Handelskompaniet var inspirert av suksessen til Det britiske ostindiske kompani, og vokste til å bli det største handelsselskapet i Sverige på 1700-tallet. I 1813 gikk selskapet konkurs.

Tiden før Det svenske ostindiske kompani

Opptakten til Det svenske ostindiske kompani startet allerede hundre år før stiftelsen. I 1626 fikk nederlenderen Willem Usselincx kongelige privilegier av svenskekongen til å danne et handelsselskap. Krig og nødsår satte en stopper for prosjektet, og Usselincxs selskap fikk ikke sendt fartøyer til Asia. Et nytt forsøk ble gjort av pirater som opererte ut fra Madagaskar. Piratene regnet handel med Sverige som et sikrere utkomme enn sjørøveri, og tilbød svenskekongen store økonomiske fordeler. Forhandlinger var i gang mellom partene, da Karl XII ble skutt og drept ved Fredriksten festning. Kongens død satte en stopper for videre forhandlinger.

Den svenske økonomien var i dårlig forfatning etter den store nordiske krig, og handel ble regnet som en kilde til økonomisk vekst. Det var imidlertid delte meninger om handel med Østen var innbringende nok. De vanligste svenske salgsvarene var jern og tømmer; var det ikke sløseri å bytte dette mot verdiløs te og porselen? Den gryende svenske tekstilindustrien følte seg også truet av handel med Det fjerne østen, i så stor grad at det nye handelsselskapet lovet ikke å handle med tekstiler.

Det var ikke enkelt å etablere et nytt østasiatisk handelsselskap. Selskapet skulle operere i områder som frem til nå hadde vært forbeholdt de europeiske stormaktene Frankrike og Storbritannia. Men, samtidig var det monopolet selskapet oppnådde til stor hjelp. Engelske handelsmenn som ikke fikk delta i Det britiske ostindiske kompani forsøkte å få sin andel av handelen likevel, gjennom å investere i det nye svenske ostindiske handelsselskapet.

Selskapet etableres

I 1729 fikk den skotske handelsmannen Colin Campbell hjelp av svensken Henrik König til å etablere selskapet. Først hadde han diskutert ideen med Niclas Sahlgren. Den første tilbakemeldingen fra den svenske regjeringen var lunken. De triste restene etter et annet handelsselskap som hadde forsøkt seg i Ostindia, basert i Oostende i det østerriksk-kontrollerte Nederland, fristet ikke mange svensker til å konkurrere med de europeiske stormaktene. König la likevel saken frem for Sveriges riksdag, og der fikk han medhold for etableringen av selskapet. Dermed fikk selskapet kongelige privilegier fra den 14. januar 1731, for en periode på 15 år.

Blant de rettighetene selskapet oppnådde var:

Rett til all svensk handel og sjøfart øst av Kapp det gode håp.
Alle seilaser skulle gå fra og til Göteborg.
Den svenske staten skulle ha 100 riksdaler for hver ekspedisjon, pluss skatter.
Lasten skulle auksjoneres bort i Göteborg ved ankomst.
Å kunne bruke så mange skip man ønsket, men de måtte bygges og utrustes i Sverige.
Skipene skulle føre svensk flagg og ha svenske skipspapirer.
Rett til å utstede aksjer for å finansiere ekspedisjonene.
Utstyr og proviant selskapet trengte var unntatt svensk toll.
Selskapets offiserer hadde samme autoritet som svenske marineoffiserer.
Besetning på selskapets fartøy var unntatt svensk militærtjeneste.
Selskapets fartøy hadde rett til å forsvare seg – å møte «vold med vold».
Selskapet kunne hemmeligholde informasjon om finanser og aksjonærer.

Det var flere årsaker til den siste rettigheten; blant annet at britiske borgere hadde forbud mot å delta i handel på Asia. For å beholde og beskytte de engelske aksjonærene var hemmelighold derfor viktig. Innad i Sverige var det også stor misnøye mot at utlendinger skulle kunne kjøpe seg inn i svenske foretak, da de ble beskyldt for å ta av landets rikdommer. Misunnelse fra handelsmenn som ikke var del i selskapet spilte også en rolle. Derfor ble handelsselskapets regnskapsbøker brent etter avsluttet og revidert regnskap. Dette bidro til å hemmeligholde selskapets drift.

Privilegiebrevet fra kongen ble oversatt til fransk og latin, og sendt stormaktene. Reaksjonen deres var avmålt. De understreket at de så på det nye selskapet som en høyst uvelkommen konkurrent. Den svenske ambassadøren i England turde ikke engang vise brevet til den engelske regjeringen. En forespørsel om assistanse fra stormaktenes baser i Øst-Asia ble stående ubesvart.

Den første ekspedisjonen

Den skotske handelsmannen Colin Campbell var som nevnt drivkraften bak selskapet. Campbell ble adlet av svenskekongen. Han flyttet til Göteborg for å organisere den første ekspedisjonen, som kom i gang da fartøyet Friedericus Rex Sueciae, med et mannskap på rundt hundre mann, satte seil den 9. februar 1732. Ombord var Campbell; han var blitt utnevnt til svensk ambassadør ved det kinesiske hoffet. Kaptein var Georg Herman af Trolle. Både han og Campbell hadde tidligere besøkt Kina.

Ekspedisjonen fikk en lovende start. Kapp det gode håp ble rundet og skipet nådde Kina, der handelen gikk livlig. Kinas viktigste handelspost den gang var Canton (Guangzhou). Ekspedisjonen ønsket i første rekke å kjøpe krydder, men te og porselen ble også kjøpt.

På hjemreisen, mellom Java og Sumatra, ble handelsskipet stoppet av nederlendere og tatt i arrest til Batavia. Campbell protesterte på vegne av ekspedisjonen og fremla selskapets papirer. Det fikk nederlenderne til å unnskylde seg. Svenskene var blitt arrestert fordi nederlenderne trodde det svenske flagget var falskt. Ekspedisjonen fikk fortsette, men verdifull tid hadde gått tapt. Vindforholdene under den videre seilasen var dårlige. Mange sjømenn døde, så mange at de måtte hyre norske sjøfolk da skipet nådde norskekysten.

Den 27. august 1733 returnerte fartøyet til Göteborg, nesten et og et halvt år etter avreise. Ekspedisjonen ble en stor økonomisk suksess; auksjonen innbrakte rundt 900 000 riksdaler. Utbyttet ble på 25 % av innbetalt kapital.

Senere ekspedisjoner

Fra 1731 til 1821 sendte Det svenske ostindiske kompani ut 132 ekspedisjoner. Åtte skip forliste, enten helt eller delvis. Det bitreste tapet var trolig «Götheborg» i 1745. Skipet sank ved Älvsborg festning, under innseilingen til Göteborg; det hadde klart å komme seg helskinnet fram til Kina og – nesten – tilbake. Selv om selskapets regnskaper ble ødelagt, er det klart at reisene ga andelshaverne store fortjenester. Mange svensker ble rike takket være Det svenske ostindiske kompani.

Fra Göteborg fraktet skipene jern, både som barrer og foredlet; som økser, ankere, stål og så videre. Kobber og tømmer ble også eksportert. Ekspedisjonene anløp Cádiz, hvor de byttet til seg spansk sølv i form av mynter, «pesos duros».

Den mest verdifulle handelslasten fra Kina var te. I en oversikt fra 1774 utgjorde te 90 % av handelsverdien. Store mengder av telasten ble reeksportert og smuglet inn i England. Smuglingen bidro til å redusere gevinsten fra britenes temonopol. Andre viktige handelsvarer var porselen, som utgjorde ca. 5 % av handelsverdien. Det er anslått av rundt 50 millioner gjenstander av porselen ble importert av Det svenske ostindiske kompani.

Avkastningen fra ekspedisjonene lå rundt 25-30 % av investert kapital, men opptil 60 % ble også oppnådd. Fortjenesten avhang av de kjøpmennene som var med, og også kapteinene på fartøyene. Kjøpmennene måtte gjøre flere handler som skulle gi profitt, mens kapteinen hadde den svært vanskelige oppgaven å seile skipet sikkert til Kina – og tilbake. Skipene var om lag 50 meter lange, i tillegg til last og besetning førte de mellom 25 og 30 kanoner for å forsvare skip og last. Selskapets aller siste fartøy returnerte til Göteborg mars 1806. Til tross for at selskapet hadde monopol frem til 1821, opphørte det å eksistere i 1813.

Rekonstruksjon av et av selskapets fartøy

I 1993 ble det startet et prosjekt for å rekonstruere østindiafareren «Götheborg». Skipet har foretatt en seilas over flere etapper til Kina og tilbake. Det returnerte til Göteborg den 9. juni 2007. Prosjektet blir idag styrt av en stiftelse som kaller seg Svenske Ostindiska Companiet.

Se også

Østindiafareren «Götheborg» – rekonstruksjon av et historisk fartøy

Eksterne lenker

Swedish East India Company Arkivert 25. januar 2021 hos Wayback Machine. – The East Indiaman Project
hjemmeside for det Svenske Ostindiska Companiet som står bak rekonstruksjonen av «Götheborg»^{[død lenke]}

Kilder

Frängsmyr, Tore (1976) Ostindiska Kompaniet Bokförlaget Bra Böcker AB Höganäs